Sidetrack: Du som fremtidig utvekslingsstudent må vite at det er en risk og komme hit (eller hvor enn du skal.) I USA har jeg hørt om flere som har kontaktpersoner som ikke er spesielt hjelpsomme og som ser mer på en utvekslingsstudent i problemer som papirarbeid enn en håpløs (lost) ungdom som trenger hjelp. Dette er selvfølgelig ikke i alle situasjoner men det er mulighet for det.
Neste gang det skjedde en ærlig missforståelse (honest mistake) der jeg spurte om jeg kunne gå en plass før skolens basketballkamp den kvelden Vfar skrev nei til det men ok til noe annet. Nei-mellingen kom aldri fram til meg men Ok-mellingen gjorde. Dere ser hvor dette går. Vell, når dette skjedde og Vfar tok det opp med meg satte jeg meg ned med han og forklarte alt. Alt i fra hvordan jeg følte angående Vmor og Vsøster og ting de sa jeg ikke gjorde nok men som jeg ikke viste hvordan og forandre. Jeg nevnte at jeg fremdeles ville flytte,, ja ALT.
Etter alt dette vil jeg si at det har blitt litt bedre ja. Det går som sagt litt opp og ned men det gjør det jo uansett om du er hjemme eller hvor enn du er. Jeg sier på ingen måte at jeg angrer på å ha reist! Overhode ikke!! Men jeg syns det er viktig at du som utvekslingsstudent vet at det ikke alltid er fryd og gammen. Du kan ende i hvilken som helst familie. Det viktige er bare at du kan snakke med dem. Jeg må ærlig si at jeg trives og kommer best overens med Vfar. Han har sagt det selv at vis noe er galt eller jeg har noen spørsmål kan jeg spørre/snakke med han. Derfor er det nettopp det jeg har gjort de siste ukene.
